Gruppert etter situasjonen, ikke formatet
Denne kategorien er mer en skuff enn et tema. Verktøyene i den er de små konverteringene du trenger mens noe annet er den egentlige oppgaven, så de er listet her etter situasjonen du er i når du griper etter dem.
«Det er en uklar streng i denne loggen, og jeg vet ikke hva det er.»
Ser den ut som 550e8400-e29b-41d4-a716-446655440000, forteller
UUID-dekoderen deg versjonen og, for v1, v6
og v7, tidsstempelet den ble opprettet på. Ser den ut som SGVsbG8= eller
ender på ==, er det Base64 —
dekod den. Er det et bart tisifret tall som
starter med 17, er det et Unix-tidsstempel
fra omtrent nå.
«Jeg trenger en ID.» UUID-generatoren lager v1 og v3 til v7 og produserer tusenvis på én gang for å så en testdatabase.
«Dette tidsstempelet er feil med en faktor på tusen.» Sekunder eller millisekunder — tidsstempelkonverteren håndterer begge og viser deg hvilket du ga den.
«Jeg trenger denne dataURI-en som en ekte fil.» Eller motsatt: Base64 til bilde.
«Hvilken farge er det egentlig?» Fargevelgeren for å konvertere mellom notasjoner, bildefargevelgeren for å lese en verdi ut av et skjermbilde eller en mockup.
«Dette må være snake_case, og det er camelCase.» Case-konverter.
«Hva er 0xDEADBEEF i desimal, og hva skjer hvis det er signert?» Tallsystemkonverter, som i motsetning til de fleste håndterer negative tall og totallskomplement.
Identifikatorer lekker mer enn folk forventer
Den ene tverrgående tingen verdt å nevne her, fordi ingen enkelt verktøyside eier den: flere av disse formatene bærer informasjon du ikke hadde tenkt å publisere.
UUID v1 inneholder et tidsstempel og maskinens MAC-adresse. Det var den opprinnelige designen — unikhet garantert av «denne maskinen, akkurat nå». Det betyr også at en v1-UUID i en offentlig URL forteller alle som bryr seg, nøyaktig når posten ble opprettet, og gir dem en stabil identifikator for serveren som laget den. Du kan bekrefte dette selv ved å lime inn en i dekoderen.
UUID v7 inneholder også et Unix-tidsstempel, med vilje, fordi det å sortere etter ID og sortere etter opprettelsestidspunkt er det samme, er enormt nyttig for databasens indekslokalitet. Kostnaden er den samme avsløringen: v7-IDer er ordnet, så å eksponere dem offentlig avslører opprettelsestider og lar noen anslå hvor mange poster du lager per time ved å se på to av dem.
v4 er den som avslører ingenting — 122 bits tilfeldighet og ingen struktur. Det er derfor den forblir standardvalget for alt brukervendt, og hvorfor «bruk v7 for primærnøkkelen, v4 for den offentlige identifikatoren» er en fornuftig regel for samme tabell.
Base64 avslører alt, øyeblikkelig, til hvem som helst. Det er ikke tilsløring. En Kubernetes-hemmelighet er Base64-kodet slik at binærverdier overlever YAML, ikke for å beskytte dem.
Alt på denne siden kjører lokalt, som for denne kategorien betyr mer enn de fleste: produksjonsidentifikatorer, tokens og loggfragmenter er nettopp den typen ting som ikke bør limes inn på noen andres server for å bli dekodet.